”Og sånn går no dagan`”

Er det noen som tror at det blir lange dager? Rikelig tid til å lese og fintenke? Å nei, du! Her er det mye travelt som skjer, og dagene fyker av sted.

Om kvelden må vi være sikre på at papayen er i hus.  
Den skal være moden og søt, ikke overmoden og klissete. Så starter dagen med noen slike biter før vi tar turen langs stranda, annenhver dag den ene og den andre veien. Vi får alltid følge av noen faste firbente venner. Vi er helt sikre på at de er av typen hund, noe annet er det ikke mulig å vite. Her går de fritt, fanger fisk i sjøen og er sosiale og rolige vesener som parrer seg fritt. Det kortbeinte genet er dominant, ser det ut til. 

Kanskje må vi en tur til Karl på butikken etter brød og avisa, Cook Island News er en grundig dagsavis som dekker nyheter både fra den store verden, fra South Pasific, fra alle Cook-øyene, og mest fra Rarotonga. Annonsene bruker vi lang tid på. Så er det den skikkelige frokosten, med egg fra lokale høner. De kan steikes eller kokes som dere veit, så det er store avgjørelser å ta.

Så er det å se været an. Når passer det å snorkle og hvor skal vi gå for å se stadig nye og større fisker? I dag har sola skint fra blå himmel hele dagen, så vi starta tidlig med en helt ny snorkleplass, ca en halv time å gå mot Muri, et stykke før ”Fruits of Rarotonga” der vi har snorkla mye før. Ganske mektig når en flokk med Bluefin Trevally på rundt en meter svømmer sammen med oss. Picasso Triggerfish er en av de vakreste, men den er så vanlig, også helt inne på grunna. Vi så flokker av Parrotfish, blå-turkise med papegøyenebb. Ellers har vi sett de fleste typene av Butterflyfish og Wrasse, Moorish Idol er vakker og Boxfish er morsom. Unicornfish er også ganske stor og Porcupinefish har utrolig store øyer. Men Oda: Ulf har vi ikke sett. 
Tror ikke det er sesong for Cornetfish og Needlefish. Hun fra dykkerklubben som anbefalte oss dette stedet, sa det også skulle være mulig å se skilpadde her, så vi får prøve igjen. Det er travelt som sagt!

Lunsj og middag er viktige begivenheter. En an dem hjemme og en ute, er standarden. I går hadde vi sett annonse om stor julefest på stadion, samme stadion som det går Rugbykamper. Vi dro av sted på vår vesle motorsykkel ovenfor Avarua, betalte 5 dollar hver og tenkte vi også skulle ta middagen her.

Det var boder rundt hele stadion, det var pynta med glitter og folk stilte med nisselue, prinsessekjole og supermanndrakt. Barna kunne skyte en ball i mål, kaste våt svamp på folk som sto inne i den påmalte julenisse-veggen eller bli malt i fjeset. Ellers var det bare en kjempemessig barbeque. Det lukta grill over hele arenaen og var absolutt ikke beregna for oss to gamlingene.

Klokka var nesten seks, vi var sultne og holdt et årvåkent blikk mot skilt som lovde mat og drikke på stranda. Og vi fant enda et fantastisk middagssted med vakker gitarmusikk og swordfish som dagens rett. Her fikk vi med oss solnedgangen sammen med en interessant New Zealender som er her på toårskontrakt for LCD Motors. Det er mange på ulike slike kontrakter, spesielt lærere som har treårskontrakter. Avisa er for tida full av lovprisning av enkelte av disse lærerne som er ferdig med åra sine her nå i disse dager.

Buss til byen og kino med ny Narnia-film. Vi sto over grillmaten utenfor og kom tidsnok til å få med starten, til forskjell fra de fleste andre. Her var det blitt flott kinosal med plass til 300, Edvin ble interessert i måla på salen og tenker vel på kinosal nr to i Florø.  

Men det var ikke blitt mer moderne enn at det fortsatt er pause i filmen, så klokka var blitt over åtte før filmen var ferdig og vi var sultne. Trader ble redningen med herlig Broadbill som dagens fisk. Etter seks går bussen bare clockwise, så nå sitter jeg her og skriver bloggen litt før elleve.

Snart setter vi på vifta på soverommet og kryper under vårt felles laken . Men -

shit, vi har glemt å få tak i papaya!