Perler

De fleste har opplevd hvordan det er om kvelden når en har vært på blåbærtur. En lukker øya og ser bare blåbær. Slik har jeg hatt det et par kvelder, men med perler. 

”Black pearls”, kaller en Cook-Island-perlene, men de skinner også i alt fra gull og grønt til rosa og nesten eggeskallhvitt. Jeg er helt fascinert av perlene, dybden i fargespillet, symmetriske runde eller dråpeforma og barokke keshiperler i alle fasonger. 

Elegante og tradisjonelt tillaga anheng og øredobber, men nå også i moderne design med lærreimer og i tøffe armbånd, også til menn.

Det tar flere år for å få fram ei AVAIKI-perle, og alle perlene som er til salgs nå er dyrka fram. AVAIKI er kvalitetsmerka Cook Island perler. Inne i muslingen (Pinctada margaritifera) skal perla ha vokst i  minst 18 måneder, og det er en avansert vitenskap både å sette i gang prosessen og gi best mulig vekstvilkår. Dess tjukkere lag med perlemor, dess vakrere og sterkere perle. Det starta med de perlene som ble høsta av naturlig lagde perler i lagunene i to av de nordligste Cook-øyene, Manihiki og Penrhyn. Det er Manihiki som nå er ledende i å dyrke fram Cook Islandperlene. De møter for tida sterk konkurranse fra kinesiske perler og ferskvannsperler. Men disse er av mye lavere kvalitet, kan skalle av og har på langt nær samme dybde i glansen.  Det er farlig å bli for kvalitetsbevisst, perlene av A-kvalitet koster mange titalls tusen kroner. 

Har vi sans for denne kvaliteten, for det som tar lang tid, krever høy kompetanse og koster så mye at det kanskje bare er for de få? Perler har vel mer enn det meste av luksusartikler vært forbundet med noe sosieteten har smykka seg med. Diamanter, pels, teak eller luksusbiler – alt har sin pris på flere måter. Men det har virkelig også billige klær (og perler!) produsert i Kina, eller kyllingen på Rema til 29,90. 

Perleproduksjonene her gjør at det kan bo folk på de nordligste øyene. Jeg har snakka en del med ei dame fra Manihiki som har vært på markedet disse lørdagene. Hun kan sitt håndverk, er stolt og veltalende på perfekt engelsk. Dette er kvalitetsbevisste folk som er vel orienterte i verden. Hun advarer mot forfalskninger, og vil heller vente med salg enn å lempe på kvalitetskrava. Bare vent et par år til så er disse perlene verdt det dobbelte av hva du får dem for nå, mener hun. 

Det samme sier Sven, svensken i dykkerbutikken. Faren hans forhandla perler for elleve år siden. Randi og jeg traff kontakten hans fra Manihiki og hadde vi vært her noen uker lenger den gang, hadde vi nok blitt forhandlere vi også.

Min elleve år gamle grønnskimrende perle er jeg svært glad i, og har brukt den i de fleste festsammenhenger. Over tid er den ikke dyrere enn juggelet fra Arts&Craft jeg ellers hadde bytta ut for hvert år. For ikke å snakke om mye av det en ellers blir frista til å kjøpe på reise, og som ikke tåler avstanden hjem til Norge.

Bananvinen vi kjøpte her om dagen, etter å ha prøvesmakt når vi var på sykkeltur, tålte ikke turen hjem til kjøleskapet en gang. Vi prøvde oss på den i kveld før middagen på Palm Groves, men min gikk rett i vasken. Noen som vil ha ei flaske bananvin, vi har nemlig ei til?