Klaging

Det går vel ikke an å være frå Norge, fra Sunnfjord til og med, og ikke klage litt. Det er vel heller ikke moro med en blogg der alt er bare positivt, hvem gidder å lese det? Så altså:

*Det er varmt og jeg svetter, det kan være ganske ubehagelig
*Stranda heller mot sjøen, jeg blir skeiv i ryggen når jeg går morgentur

*Hanen begynner å gale litt over kl. fire. Det kan enda gå an, men Myhnaene (en oppkomling fra India som er pen å se på, men som skriker og bråker noe forferdelig) går i gang omtrent samtidig. Den klarte forresten sammen med Rattus Norvegikus, nesten å ta knekken på Kakerori (en fugl som bare finnes her på Cook-øyene), men nå har den (Kakerori altså) tatt seg opp igjen




-

*Eierne av den fantastiske lunsjplassen vår rett bortover stranda, Saltwater Cafè, skal på ferie til Thailand i jula

*Mamas (lunsjplassen fra forrige gang, for elleve år siden) er stengt
*Stjernefrukta har ikke sesong nå

EDVIN! Har du noe å klage på?
*Å, det er så heitt!
*Og så er det så mange turistar

Det nærmeste vi kommer et sladrested er på butikken til Karl om morgenen. Når det ikke er andre kunder (og det er ofte ingen andre og det klager han på), framfører han noen sterke meninger om politikken m.m. Så apropos Edvin sitt innlegg om turisme, sier Karl at det ikke er mulig med særlig flere turister. Det blir stoppa av for lite vann på øya. Sjøl om det har regna mye ei stund, er det tomt på ei uke, sier han. Han ønska oss ellers god tur til Mangaia i morgen, og mener vi vil få en helt annen opplevelse der enn her og på Aitutaki, siden det er så godt som fritt for turister. Det er ikke mer enn ca 450 mennesker igjen der, på ei øy som er nesten like stor som Rarotonga. Flyet går kl. 0900, tar 8 passasjerer og bruker 40 minutt. Så nå blir vi antagelig uten nettkontakt fram til lørdag.